I dag har jeg vært ute og redigert skog
Dato: 27.08.24
Jeg kan love at alle som synes tekst er tungt, kan ta seg en tankesving.
I motsetning til motorsag er blyanten ganske lett, og viskelæret eller pc-en pusser ut det meste på et øyeblikk. Du må heller ikke dra nedsagde trestammer oppad bakker og nedad knauser for å få dem dit du vil, du kan bare markere noen pinglete bokstaver, trykke kommando og x og deretter markere stedet du vil ha det før du taster kommando og v. Prøvd det med trær? Nope.
Det er stort sett bare en ting som er maken; måten man gruer seg på før man setter i gang. Jeg leste bruksanvisningen for saga, og siden den teksten var skrevet for at ingen skulle trekke produsenten for retten i USA, var det bare skremsler der. Selve bruksanvisningen var på 5 linjer. Det tok 2 år før jeg turte å starte den. På samme måte kan man gå og surre rundt en stakkars tekst som skal skrives, og det til tross for at man knapt trenger å lee en muskel for å få den ut. Men er jo ikke det kroppslige som er bøygen. Det er hodet. Så hvis jeg da sier at det finnes en metode som gjør at du skriver intelligent, mer intelligent enn noensinne, uten å koble inn den analytiske, kritiske sansen, høres det kanskje ut som det er for godt til å være sant. Vel, det er det ikke. Det handler om å aktivere kroppen og sansene først. Der har du en lagringsbase full av kompetanse. Til forskjell fra hodet, tør jo sansene. De registrerer, legger merke til ting, noterer seg lukter og lyder helt uten frykt. Og når alt det er på plass, inviterer man så inn topplokket til den store finalen. Det er ganske fantastisk. Men det fungerer altså ikke på trær.