tekst

Hadde jeg puttet litt mindre penger på kontoen til Elixia, kunne jeg vært her. Lenge.

Treningserkjennelsens grelle fasit

Dato: 08.09.23

29787. Det kan ikke være mulig, tenker jeg, og det er det ikke. Jeg har glemt å nulle ut den nådeløse djeveltelleren, og sannheten ligger på noe over 14.000 skritt. Ikke verst det heller, egentlig.
(Allers)

Hvorfor trener man? For å holde seg i form. Og hvorfor trener man ikke? Fordi man ikke orker å holde seg i form. Og hvorfor orker man ikke å holde seg i form? Fordi man ikke trener. Jeg hadde begått følgende tankerekke opptil flere ganger fra sofaen gjennom de siste årene og til slutt erkjent at det var på tide å gjøre noe. Altså: Jeg meldte meg inn på et treningsstudio. Jeg gikk til introduksjonstimen, jeg underskrev papirene, jeg mottok rabattene, jeg fikk treningstilbudene og til slutt timeplanen. Og der stoppet det. Nå tidlig i vår, 4 år etterpå, holdt jeg status. Den var nedslående. Jeg hadde betalt 495 kroner måneden i 4 år for medlemskapet. Det ble 23.760 kroner. Jeg hadde vært der 5 ganger, tre av dem for å ta sol. Det ble en stykkpris på 4.752 kroner besøket. Jeg kunne hatt mange personlige trenere i lange perioder for den summen. Ja, jeg kunne til og med hatt råd til å bli brun på Bahamas. Jeg bestemte meg for å gjøre kort prosess og slutte øyeblikkelig. Like etterpå hadde jeg tatt i bruk joggeskoene som stod innerst i skapet. En uke deretter hadde jeg oppdaget at jeg faktisk LIKTE å løpe, noe jeg intenst hadde benektet i minst 10 år. Nå gjør jeg det med jevne mellomrom. Om morgenen i helgene. Om kveldene når det ikke er for mørkt (jeg er jo mørkeredd). Og ellers når jeg måtte kjenne for det. Jeg blir ikke sliten av det. Jeg blir glad. Fornøyd. Stolt. Og oppkvikket. Ja, hvor dypt kan man egentlig falle?

TRENINGSSENTENE lever av støttemedlemmer som hadde fått bedre samvittighet av å være innmeldt i Redd Barna eller Røde Kors. For det er ikke lett å komme seg til trening der ute i verden, når man skal gjøre det mellom jobb, barnehage, skole, dugnad, fritid, unger, ektemenn og alt det andre man ofte har skaffet seg i løpet av et langt liv. Dessuten skal man finne parkeringsplass, skifte, dusje, trene, trene, trene, dusje, kle på seg, hente bilen, kjøre hjem. Skal det være noen vits overhodet, bør hovedpartiet av sekvensen vare i nærmere en time. Da går det veldig fort to tilsammen. Og vips så er kvelden borte også.

DER stiller hjemmetrening i en helt annen klasse. Det tar to sekunder å dra fram treningsmatten. Det tar ett sekund å sette seg på. Bruker du 10-15 minutter på oppvarming og deretter en halv time på øvelser, er du langt på vei. Og infrastrukturen hjelper deg. Kanskje går du i joggedressen allerede i påvente av favorittprogrammet på tv. Gjør du det ikke, gjør det ikke noe. Av med skjørtet, du blir like sprek i strømpebuksen. Forøvrig er treningsklærne i skapet like ved. Og så kan du holde på mens ungene gjør lekser, risen koker, venninnen snakker, ektemannen støvsuger, tv'en surrer. Verden kan i det hele tatt gå sin gang. Mens du er med.

SELV har jeg gått i flere dager med skrittelleren. Jeg blir jo ikke sprek av den, dessverre, bare bevisst på hvilket potensiale jeg eventuelt besitter. I går gikk jeg for eksempel 15.373 skritt. Det inkluderte en joggetur. Dagen før gikk jeg 12.988. Det inkluderte mye tråkking på kjøkkenet og en lang sofaligging. Dagen før der igjen var jeg syk. Da ble det bare 7.548, så da hvilte jeg sannelig godt. Jeg har hørt at man skal gå rundt 9.000 for å være sikker på at man holder seg i form. Men jeg tror ikke det gjelder MED antibiotika. På den annen side: Hvem er det som sier at likestillingen og mindre arbeidsmengde i huset er kommet for å bli. Den er ikke engang kommet i de aller fleste tilfellene.

HELDIGVIS også. Ølvom er fortsatt en guttegreie. Mye annet er kvinnesaker. Fett rundt magen, slapp rumpe og slappe lår f.eks. Alt sammen ting vi overhodet ikke ønsker oss verken til jul eller noe annet tidspunkt. Tvert imot har vi lyst til å se oss i speilet og se at vi er både flotte og spreke enten vi er nitten eller nitti. Og da er vi tilbake til det vi ikke kommer utenom. Muskler må brukes, hvis ikke blir de borte. Muskler som er borte, er blitt erstattet av fett. Fett gjør oss ikke flotte og spreke. Fett gjør oss uendelig daffe og slappe og misfornøyde med oss selv. Det er en dårlig sirkel du ikke orker å holde på med til du blir nitti. Altså kan du like godt bryte den med en gang. Nå.

4 metoder for å bli sprek og flott uten å betale skjorta.

SKRITTELLER er ikke trening, men en motivasjonsfaktor som kan kile konkurranseinstinktet ditt. Og det er bra, for jo flere skritt du går, jo bedre holder du deg i form. Å gå er noe av det beste du kan gjøre for kropp og sjel.

HOPPETAU er klassisk. Her trener du spenst, koordinasjon og kondisjon. Du kan bruke tauet som oppvarming eller som nedtrapping eller som selvstendig trening. Uansett er det like effektivt som det er enkelt.

BALL er et flott treningsverktøy som krever at du holder balansen på ballen samtidig som du gjør andre øvelser. Det gir deg styrke, fleksibilitet og koordinasjon og flotte ekstramuskler som bonuspoeng.

VEKTER er lett. De tar utrolig lite plass og du får raske resultater. Du kan løfte mens du hører radio eller ser tv, eller mens du snakker i telefon. Mange lette repetisjoner gir slanke muskler. Tyngre vekter gir større muskler.