Barndomstraumer etter klistermetoden
Manusjobb for Marta Thorsheim, Institutt for Traumearbeid
Dato: 01.01.16
Noen jobber lærer jeg utrolig mye av. Som da jeg språkvasket denne boka om tidlige traumer. Eller som det står på omslaget: Tidlige traumer fra unnfangelsen, svangerskapet, fødselen og de første årene. Originalen er på tysk, skrevet av Franz Ruppert, en tysk professor i psykologi som i mange år har forsket på flergenerasjonelle traumer.
Eller sagt på en annen måte: om, og eventuelt hvordan, traumer kan gå i arv.
Det var Marta Thorsheim som tok kontakt med meg og lurte på om jeg kunne språkvaske dette manuset. Hun driver Institutt for Traumearbeid på Schafteløkken i Oslo og jobber nært med Ruppert. Nå skulle hun gi ut boken «Tidlige traumer» på norsk.
Fra før av hadde jeg vasket teksten til boka «Symbiose og autonomi». Senere skulle jeg jobbe med boka «Traumer, frykt og kjærlighet». Men nå altså: de tidlige traumene.
Det er klart det ikke er lystig å dykke ned i traumeverdenen. Det er også trist å lese om konsekvensene de to verdenskrigene fikk for den tyske sivilbefolkningen både mens de pågikk, i tiden mellom dem og i ettertid.
Men det er også disse krigene som danner grunnlaget for Rupperts forskning. Det er nettopp det lange strekket med et liv i krise som gjør det mulig å se traumer og stess i et lengre perspektiv.
Nå i ettertid husker jeg mer enn vanlig fra boka.
Årsaken er at når jeg språkvasker, leser jeg på en annen måte enn når jeg sitter med en bok for kosens skyld. Jeg flyter liksom over og i teksten samtidig, jeg ser på helheten og detaljene, jeg repeterer og repeterer, men jeg leser ikke korrektur, jeg leser språket. Det betyr at jeg i større grad enn når jeg pirker med detaljer, får med meg innholdet.
I et manus med en tysk original må jeg lese setninger og avsnitt enda flere ganger enn vanlig. Det kommer av at den tyske setningsoppbyggingen veldig ofte sniker seg inn i den norske oversettelsen, og det kan av og til være vanskelig å sette fingeren på feilen. Jeg kjenner bare at her er det noe underlig. Men hvor?
Det er litt som å lete etter folk i forkledning. Språkene er så like at vi nordmenn umiddelbart forstår grunnbetydningen av ordene, og dermed gir også en dårlig setning mening på ett plan selv om den er feil. Men stilen og formen vil kjennes gammeldags og underlig. Da blir det høytsnakking og høyttenkning for å finne frem til gode formuleringer.
Språkvasking er på mange måter klistermetoden. Det ligger nært opp til gammeldags pugging. Resultatet: Teksten sitter som limt. Legg til at temaet interesserer meg, at jeg følger mye ny forskning med interesse, og legg til at boken også er spekket med personlige historier.
Tidlige traumer av Franz Ruppert
Oversatt av Olav Gorseth og Bianca Saupe
Omslagsdesign: Bente Fjeldstad
Grafisk produksjon: Framnes Tekst og Bilde as
Kan traumer gå i arv? Ja, tror professor Ruppert.
Utrolig interessant om relasjoner.
Hva er det vi bærer på? Og kan det løses?