Det er klart at i denne stillingen blir det ikke mye jordbruksinnsats. Såing? Nei, du. Det handler om å holde balansen.

Og der kilte det seg fast, gitt

Dato: 12.05.17

Jeg har et bilde jeg bare må få ut av hodet. Det ble puttet dit av en politiker en dag i forrige uke, og siden har det vært som limt fast.

Han trodde nok han hadde funnet en fin måte å si det på, det han hadde tenkt om politisk suksess og jordbruk. Nå så han for seg hvordan argumentene skulle skli inn i velgermassen som smør, bare han fant den riktige formuleringen.
Og da anledningen bød seg på radio, syntes han at tiden var inne for å få det hele ut til folket.
Meg.
Der satt jeg foran radioen, lutter øre, og derfor skled det rett inn i hodet mitt, seilende som på gammel traktorolje, og kilte seg fast et sted mellom pompøsitet og klisjeer.
Siden har det ikke vært til å rikke.

Hva han sa?
At fra nå av skal vi ha fremoverlente bønder.

Jeg reiste meg og skreik, som jeg av og til gjør til radioen når jeg synes de som snakker, går for langt.
Det gjorde jeg denne gangen også. Men jeg burde nok ha ropt mye høyere, hadde jeg visst hvor store ringvirkninger ordvalget ga.

I ettertid har det vært slik at hver gang jeg passerer et jorde, ser det for meg ut som det har grodd balansekunstnere opp av landskapet. Jeg vet jo rent logisk at det er en de fremoverlente bøndene fra min indre virkelighet som viser seg frem. Men hva hjelper vel det, så lenge de er der, synlig på alle indre flater.

Der står de, pent fordelt mellom radene av gammel pløying fra i fjor, med nesa langt foran skotuppene og sliter med å oppheve tyngdekraften. De er unge og gamle. De er kvinner og menn. De er kledd i kjeledresser og støvler og arbeidshansker. Nå lener de seg forover så langt de makter. Jeg tipper at møkkagreipet står på låven enda, og at ingen kuer er melket selv om det er langt på dag. Det er jo ikke mulig å få gjort noe i den stillingen. Å holde balansen krever jo all oppmerksomhet.
Sulten, sier du? Det er bare å beklage, men det blir ikke noen innhøsting på denne siden av stortingsvalget.

Hvor jeg vil med dette?
1. Påpeke at ordet fremoverlent er blitt et uutholdelig moteord blant næringslivsfolk og politikere. De tror nok at det å være fremoverlent handler om å være energisk og aktiv, men alle som har trent kampsport, vet at det betyr å være ute av balanse. Et lite vipp, og vips, så ligger du der.
Noe å ha med seg på velgerfangst eller verdensvinning?
Tror ikke det.

2. Påpeke at når du bruker et beskrivende ord i overført betydning knyttet til en fysisk ting, for eksempel en bonde, står du i fare for å skape et helt konkret bilde i hodet på folk, også om de bare har LITT fantasi.

Snart er det sommer, og jeg har tenkt på dette; at jeg bor i Akershus, et fylke med ualminnelig mange jorder. Det kan bli en krevende sesong med mange indre bilder av folk på tuppa mellom kålen og salaten i Asker og Follo.

Det er mulig jeg må gå til det skrittet å slutte med politisk kvarter og heller gå for reality-tv.
Eller dra til sjøs.
Jeg får se.

Tenk deg tusenvis av fremoverlente bønder her. Spredd pent ut over jordet. Beklager Dagros, ingen melking i dag.