Hva er essensen her, bortsett fra hus?
Oppdrag: Boligpresentasjon av Kolbotn Hage for Solon Eiendom. Byrå: Børresen & Co
Dato: 01.01.13
Jeg bruker alltid litt tid på å komme under huden på prosjektene. Jeg spør meg selv: Hva er essensen her? Og: Hva er det mest interessante som dirrer litt under overflaten, og som kan holde kommunikasjonen? Altså: Jeg måtte på ekskursjon. Jeg dro ut og så på tomten, og tenk der lå det et gammelt trehus med en liten eplehage. Lykke. Ikke bare blokker, men noe mer.
Jeg er vokst opp på en øy i Finnmark uten trær, så frukttrær er luksus. Men også mer. Frukttrær er også en del av vårt felles kulturminne. Når jeg sier eplekart, vet dere alle hva det er. Og ikke bare det – dere vet også hvor gresselig surt det smaker. Vedder på at du allerede har krympet deg aldri så lite.
Det er det som er jobben min. Å få teksten til å snakke til deg på en slik måte at sansene er med, og slik at du opplever den fysiske følelsen. Ikke noe galt med teorier og tanker, men livet ligger i de fem sansene våre.
I denne jobben lar jeg teksten dreie seg rundt dette, selv om den samtidig snakker om noe annet. Jeg bruker tid på å få la språket være i nærheten av hager, natur og epler, og jeg er bevisst på leserens ståsted, slik at jeg bare gjør bevegelser det er mulig å være med på. Eller det er dette jeg prøver på.
Det er ikke alltid det går. Noen ganger baller det seg skikkelig til, og så må jeg skrive alt om igjen. Andre ganger faller det på plass med én gang. Hvordan det kan skje? Det har jeg ingen forklaring på. Det kjennes som et under. Hver gang. Og det motsatte? Da får jeg fysisk kløe.
Du vet akkurat hvordan det smaker. Og lukter. Sansene våre er en fantastisk huskekanal.